Tidsregningen vår fylte 1492 år i år

Hvis noen hevder å ha funnet en gammel gjenstand med påskriften Anno Domini (Det herrens år) 468 (CDLXVIII i romertall), så er det garantert en forfalskning. Hvordan kan man være helt sikker på det? Fordi den kristne tidsregningen er mindre enn 1500 år gammel. Den ble funnet opp og definert i år 525 (1492 år siden) av den romerske abbeden Dionysius Exiguus, og tatt i bruk som offisiell tidsregning i Romerriket i år 731 (1286 år siden). Tidsregningen vår startet altså ikke for et par tusen år siden slik det ofte hevdes, for da var den jo ikke oppfunnet enda.

Dionysius beholdt det romerske kalendersystemet man benyttet på denne tiden, men flyttet på årsskiftets plassering med to måneder for å havne nærmere det han mente var Jesu fødselstidspunkt, 25. desember. Dermed begynte ikke kalenderåret lengre med mars, måneden for å starte dyrkingssesongen. Den romerske skuddårsdagordningen (en ekstra dag hvert fjerde år), som tidligere var plassert på slutten av året, havnet nå på slutten av årets andre måned. Og ikke minst, de logiske månedsnavnene på høsten ble to verdier feil. Forstavelsen septo betyr sju, men nå ble september den niende måneden, okto betyr åtte, nove betyr ni og desi betyr (som kjent) ti. Januar og februar var romerkalenderens to siste måneder som nå havnet først i det kristne kalenderåret. Alt i alt temmelig rotete og ulogisk, og sånn er det fortsatt.

Og starttidspunktet for tidsregningen? Kong Herodes, som nevnes i Matteus-evangeliget, døde fire år før tidsregningens første år. Det var også Matteus som nevnte de tre vise mennene som fulgte den såkalte Bethlemsstjerna til Judea og deretter spurte seg frem til Josefs hus. Det er gjettet på at denne «stjerna» kunne ha vært en sjelden sammenstilling av kjempeplanetene Jupiter og Saturn. Vismennene kunne ha vært stjernetydere som hadde tolket sammenstillingen som at noe kongelig var i ferd med å skje i Judea (Jupiter kan ha vært ansett som kongeplaneten). Det skjedde faktisk en sånn sammenstilling i år 7 f.Kr, altså noen år før kong Herodes døde.

Men den aller første folketellingen i Judea, den som nevnes i Lukas-evangeliet (juleevangeliet) skjedde maaange år senere, i år 6 (e.Kr). Så stakkars Maria, en jomfrufødsel av en gudesønn tar tydeligvis laaang tid, mer enn et helt tiår. Vismennene kom med gaver på starten av denne tiårsfødselen og Josef og Maria flyktet til Egypt mens fødselen var i gang. Helt til slutt, når Maria hadde ligget og presset og født på eselryggen i nesten halvannet tiår, så oppstod årsaken til hele turen, nemlig den romerske folketellingen. Og denne gangen skjedde fødselen i en fremmed stall i stedet for i eget hus.

Alt i alt en veldig ulogisk fortelling, men mange tror faktisk at det virkelig skjedde noe sånt, at i hvert fall noe av det som fortelles i Bibelen er sant. Og at Jesus virkelig var Guds sønn. Men det er også stadig flere som er skeptiske. På spørsmålet «Tror du det finnes en gud?» svarer nå færre enn halvparten i Norge ja.

Uansett hadde Dyonysius neppe noen enkel jobb med å finne det rette starttidspunktet, så det kan hende han havnet et sted på midten som et bevisst kompromiss. Og selve fødseltidspunktet var heller ikke kjent, så det kan ha vært et bevisst valgt av ham å legge det til en allerede veletablert og populær feiring, nemlig den førkristne feiringen av vintersolverv.

God jól! (Ordet jul stammer fra det norrøne jólablót, feiringen rundt vintersolverv, solsnu)

Kommentarer