Hvor stort er universet? Hva er utenfor?
Dette er gjengangerspørsmål på et av nettforumene jeg frekventerer, Teknologi og vitenskap
på diskusjon.no. Etter å deltatt i flere debatter om dette spennende
temaet, begynner jeg å få et visst tak på det. Det påfølgende er mitt
(foreløpige) sammendrag.
Det
eneste kosmologene (verdensromforskerne) er sikre på er at universet er
mye større en den delen som det er mulig å observere fra vår posisjon
(jorda/solsystemet). Det observérbare universet er ca 96 milliarder lysår i diameter. Men totalen er altså helt sikkert svært mye større.
Men hvor mye større, og om universet er uendelig eller ikke, er umulig å fastslå utfra det man kan observere, så alle størrelsesantagelser må bli rene gjetninger. Riktignok kan man tenke seg at det finnes ledetråder inne i den delen vi kan observere som gi en viss pekepinn på hva som er utenfor, slik skygger kan fortelle oss noe om det som kaster skyggene, men selv med slike ledetråder blir det ikke bedre enn en såkalt kvalifisert gjetning. Digert er det helt sikkert, antagelig ufattelig digert selv for kosmologer.
Men kosmologene har likevel en viss idé hva som eventuelt er utenfor universet (altså hvis det ikke er uendelig, men faktisk har en yttergrense). Og det er ingenting i ordets mest grunnleggende betyding. Absolutt ingenting, verken en vegg, barriære, et utflytende grensekaos, ikke engang et tomrom.
For i universet er tomrommet mellom planetene, stjernene og mellom galaksene faktisk noe, det er rom. Universet utvider seg fordi selve rommet utvider seg. Rommet er altså noe, men utenfor universet er det heller ikke rom, utenfor universet er det derfor ingenting. Og fordi dette ingentinget utenfor universet ikke er noe, så kan man heller ikke anslå hvor stort dette ingentinget er, for målestørrelser kan kun brukes på noe.
Det
eneste kosmologene (verdensromforskerne) er sikre på er at universet er
mye større en den delen som det er mulig å observere fra vår posisjon
(jorda/solsystemet). Det observérbare universet er ca 96 milliarder lysår i diameter. Men totalen er altså helt sikkert svært mye større.Men hvor mye større, og om universet er uendelig eller ikke, er umulig å fastslå utfra det man kan observere, så alle størrelsesantagelser må bli rene gjetninger. Riktignok kan man tenke seg at det finnes ledetråder inne i den delen vi kan observere som gi en viss pekepinn på hva som er utenfor, slik skygger kan fortelle oss noe om det som kaster skyggene, men selv med slike ledetråder blir det ikke bedre enn en såkalt kvalifisert gjetning. Digert er det helt sikkert, antagelig ufattelig digert selv for kosmologer.
Men kosmologene har likevel en viss idé hva som eventuelt er utenfor universet (altså hvis det ikke er uendelig, men faktisk har en yttergrense). Og det er ingenting i ordets mest grunnleggende betyding. Absolutt ingenting, verken en vegg, barriære, et utflytende grensekaos, ikke engang et tomrom.
For i universet er tomrommet mellom planetene, stjernene og mellom galaksene faktisk noe, det er rom. Universet utvider seg fordi selve rommet utvider seg. Rommet er altså noe, men utenfor universet er det heller ikke rom, utenfor universet er det derfor ingenting. Og fordi dette ingentinget utenfor universet ikke er noe, så kan man heller ikke anslå hvor stort dette ingentinget er, for målestørrelser kan kun brukes på noe.
det er vel ganske logisk at bare man kommer langt nok ut, så skjer det ting som ligger utenfor hva vi mennesker er i stand til å forså, da kan man heller ikke si at det ikke er noe utenfor
SvarSlettDet handler ikke om hva vi kan forstå, men om hva som er mulig å observere. Fordi universet har en viss alder og lyshastiheten i vakuum er konstant, så vil vi aldri noensinne kunne observere noe utenfor enn viss radie, uansett hvor kraftige og fintfølende instrumenter vi lager. Alt innenfor denne radien kalles «det observérbare universet». Alt utenfor dette kan vi kun gjette oss til. Men gjetningene kan baseres på det vi ser og måler i den delen av universet vi kan observere.
SvarSlett